Bipolar lidelse

Disse, for denne tilstand mest relevante stikkord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.

Fam/ Sos: Arv? Bosted-, familie-, sosial- og arbeidsforhold.  Belastningerressurser og risikobilde.

Anamnese: Somatisk- og psykisk komorbiditet. Behandlinger  og kommunale tilbud.

Aktuell: Debut-, utvikling av symptomer og funksjonsfall. Suicidalitet? Trauma? Rus?

Funn: Relevante psykiske og somatiske funn. Motivasjon.

Suppl. us: Resultat av testerBlodprøver?

Vurdering: Henv. for bipolarlidelse. Annet somatisk? Suicidrisiko. Førerkort.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert medisinliste og mobil tlf.nr. Pasientinformasjon om PF for PHR.  

Fam/ Sos: Arv? Bosted-, familie-, sosial- og arbeidsforhold.  Belastningerressurser og risikobilde.

Anamnese: Somatisk- og psykisk komorbiditet. Behandlinger  og kommunale tilbud.

Aktuell: Debut-, utvikling av symptomer og funksjonsfall. Suicidalitet? Trauma? Rus?

Funn: Relevante psykiske og somatiske funn. Motivasjon.

Suppl. us: Resultat av testerBlodprøver?

Vurdering: Henv. for bipolarlidelse. Annet somatisk? Suicidrisiko. Førerkort.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert medisinliste og mobil tlf.nr. Pasientinformasjon om PF for PHR.  

Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning
 
  • positiv familieanamnese
  • tidlig debut
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner TRAPS
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser 
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Ved behov for å drøfte om pasienten bør henvises, kan henviser kontakte spesialisthelsetjenesten for å få veiledning. For mer informasjon og eksempler på hvordan veiledning i praksis kan gjøres, se rundskriv, regjeringen.no).  eller Veiledningsplikt_rundskriv_i-3_2013

Søk i NEL for "Bipolar"

Symptomer

Andre profesjonelle

Sykepleie

Kilde:


 For oppfølgning av denne tilstand vises til relevant faglitteratur.

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 09.12.2019
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start utredning
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • positiv familieanamnese
  • tidlig debut
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning for andre individuelle forhold.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandling.
Veiledende frist for start utredning
1 uke
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • positiv familieanamnese
  • tidlig debut
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Ved mani med psykose og blandet tilstand i en bipolar I lidelse må øyeblikkelig hjelp vurderes.

Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning for andre individuelle forhold.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning og eventuelt behandling.
Veiledende frist for start utredning
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • positiv familieanamnese
  • tidlig debut
  • funksjonsfall
  • alder
  • komorbiditet
  • rus
  • omsorg for barn
  • graviditet
  • suicidalitet
  • selvskading
  • traumereaksjoner
  • personlighetspatologi
  • autismespekter lidelser og andre utviklingsforstyrrelser
  • psykisk utviklingshemmede med psykisk lidelse

Det vises for øvrig til fagspesifikk innledning for andre individuelle forhold.


 Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 09.12.2019

Psykisk helsevern for voksne

Henvisning til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern

Ved henvisning til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern er det krav om en forutgående legeundersøkelse, jf. psykisk helsevernloven § 3-1 med følgende innhold:

  • hvem som har begjært legeundersøkelsen
  • tidspunkt og sted for undersøkelsen
  • pasientens syn på tilbud om psykisk helsevern
  • relevante pasientopplysninger som legen har mottatt fra andre
  • de observasjoner av medisinsk eller annen art som er gjort, herunder om det antas å foreligge en alvorlig sinnslidelse
  • hvilket grunnlag som anses å være til stede for å etablere tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven § 3-2 og § 3-3.

Opplysninger fra legeundersøkelsen skal legges ved i lukket konvolutt, eller sendes direkte fra legen som har foretatt undersøkelsen.

For ytterligere informasjon om dette regelverket, se rundskriv til psykisk helsevernloven og forskriften, spesielt kommentaren til § 3-1 og forskriften § 8.


   
 

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 09.12.2019

Dette generelle helsekravet er hovedkravet som må være oppfylt for at man skal kunne få førerett ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Generelt

Angstlidelser og depresjon gir sjelden tap av funksjonsevne som medfører trafikksikkerhetsrisiko. For en avgrenset periode kan symptomer være så uttalte eller nødvendig behandling gi svekket kjøreevne, slik at kjøring ikke er forsvarlig.

Spesiell vaktsomhet må utvises dersom innehaver av førerkort vurderes som suicidal. Dersom lege/psykolog (spesialist i klinisk psykologi) vurderer at et kjøretøy kan være et middel til selvmord eller det er fare for alvorlig destruktiv atferd i trafikken, bør søker oppfordres til å ikke føre motorvogn inntil situasjonen er avklart. I helt spesielle tilfeller vil straksmelding til politiet være nødvendig, jf. helsepersonelloven § 31 om opplysninger til nødetater (lovdata.no).

Manglende sykdomsinnsikt vil kunne innvirke på søkers evne og vilje til å erkjenne sykdomsforverring, egne begrensninger og det å overholde råd, anbefalinger og behandling gitt av lege. Manglende sykdomsinnsikt skal derfor alltid tillegges vekt i risikovurderingen av tilstanden.

Dersom den utløsende faktor for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden. I de tilfellene hvor rusmidler har vært utløsende årsak eller det foreligger en ruslidelse, vises det til egne forskriftskrav om midler som kan påvirke kjøreevnen.

Med «relevant spesialist» menes i dette kapittel psykiater eller spesialist i klinisk psykologi.

Veilederen hadde tidligere et underkapittel om personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Dette kapittelet er fjernet. Også ved dom på tvungent psykisk helsevern, må det gjøres en vurdering av om personen fyller helsekravene i vedlegg 1 §§ 33 og 34 i tillegg til øvrige helsekrav til førerett.

Legemiddelbehandling

Ved bruk av legemidler som påvirker sentralnervesystemet må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om legemiddelbruken utgjør en trafikksikkerhetsrisiko. Dette gjelder spesielt ved oppstart med nytt legemiddel, doseøkning og ved kombinasjon av flere legemidler.

Legen må vurdere om det er nødvendig med kjørekarens inntil virkningen av legemiddelet er avklart. Virkninger som kan gi økt trafikksikkerhetsrisiko, kan være sedasjon, nedsatt reaksjonsevne, atferdsendring eller kognitiv påvirkning.

Spesiell aktsomhet må utvises ved rekvirering av enkelte psykofarmaka. Antipsykotika med kjent risiko for å kunne påvirke kjøreevnen, er blant annet asenapin, klorprotiksen, klozapin, kvetiapin, levomepromazin og olanzapin. Blant antidepressiva som kan ha en slik virkning, er amitriptylin, doksepin, klomipramin, mianserin, mirtazapin, nortriptylin og trimipramin.

Ved seponering og dosereduksjon av legemiddelbehandling for psykisk lidelse, herunder antipsykotisk behandling, skal legen vurdere faren for tilbakefall eller forverring av den psykiske lidelsen og om dette kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Dersom dette er tilfelle, skal fører informeres om at kjøring ikke kan skje i en angitt observasjonsperiode.

Det skal i forbindelse med endring eller seponering av legemiddelbehandling foreligge en oppfølgingsplan som sikrer at eventuelle tilbakefall av psykisk lidelse fanges opp dersom denne kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko.

Samtidig bruk av flere legemidler

Samtidig bruk av antipsykotika, antiepileptika og/eller antidepressiva med negativ virkning på kjøreevnen og ett eller to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7, kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved samtidig bruk av slike legemidler må det utvises særlig aktsomhet i vurderingen av om helsekravet er oppfylt etter § 35, eller om det forutsetter dosereduksjon eller seponering av legemiddel som omfattes av § 36 nr. 4 til 7.

Vurdering av helsekrav til førerkortgruppe 2 og 3 må gjenspeile den økte faregraden og skadepotensialet som følger med slik førerett.

Helsekravet er ikke oppfylt ved bruk av mer enn to legemidler som inngår i § 36 nr. 4 til 7. Ved bruk at to legemidler som inngår i disse bestemmelsene, følger det av § 37 at dosen av begge legemidler må halveres.

All legemiddelbehandling som kan påvirke kjøreevnen, bør vurderes regelmessig.

For veiledning til helsekravene ved bruk av legemidler generelt, se Legemidler som kan påvirke kjøreevnen.

Observasjonstid

Flere av de psykiske helsesvekkelsene vil ha et svingende forløp. For tilstander som er karakterisert ved helsesvekkelser som kan avhjelpes over tid, er det for stabil tilstand angitt en minimumstid. Der sykehistorien viser relativt kortvarige symptomfrie perioder, liten sykdomsinnsikt og mangelfull etterlevelse av anbefalt behandling, råd og kontroll, kan det være krav til lengre observasjonstid.

Tilbakefall er generelt sjeldnere jo lengre tid det er siden siste sykdomsepisode. Dette er bakgrunnen for at det for førerkortgruppe 2 og 3 er krav til lenger varighet av stabil periode.

Kjørevurdering

Legen kan anmode om kjørevurdering ved tvil om helsekrav er oppfylt.

Ved maniske episoder vil vurdering av risiko for nye episoder være sentral. Mani er forbundet med en betydelig økt risiko i trafikken. En relativt høy andel av pasienter har bare en manisk episode. Der maniske episoder opptrer på nytt, kreves derfor lengre perioder med symptomfrihet. Sannsynligheten for tilbakefall skal vurderes ved første maniske episode. Der relevant spesialist vurderer høy sannsynlighet for at nye maniske episoder kan utløses, bør observasjonstiden forlenges.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i tre måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i ett år for gruppe 2 og i to år for gruppe 3
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil to års varighet, før den etter to år kan gis med vanlig varighet.

Ved maniske episoder vil vurdering av risiko for nye episoder være sentral. Mani er forbundet med en betydelig økt risiko i trafikken. En relativt høy andel av pasienter har bare en manisk episode. Der maniske episoder opptrer på nytt, kreves derfor lengre perioder med symptomfrihet. Sannsynligheten for tilbakefall skal vurderes ved første maniske episode. Der relevant spesialist vurderer høy sannsynlighet for at nye maniske episoder kan utløses, bør observasjonstiden forlenges.

Med relevant spesialist menes lege/klinisk psykolog som er ansvarlig for å gjøre den primære vurderingen om primære helsekrav er oppfylt. Oppfølgende vurdering kan skje hos fastlegen.

Førerkortgruppe 1

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i seks måneder,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

Førerkortgruppe 2 og 3

Helsekrav oppfylt etter vurdering av relevant spesialist ved

  • stabil tilstand uten maniske episoder i tre år,
  • god etterlevelse og oppfølging av behandlingen fra pasienten,
  • ingen bivirkninger av legemidler som kan påvirke trafikksikkerheten og
  • god sykdomsinnsikt.

Helseattest kan deretter gis med anbefaling om førerett for inntil ett år av gangen i to år, før den kan gis med vanlig varighet.

Personer som er dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern, er ikke strafferettslig tilregnelige, og førerett skal ikke gis så lenge særreaksjonen vedvarer. Disse personene skal vurderes strengt etter at særreaksjonen er opphørt. Førerett kan ikke vurderes før tidligst 12 måneder etter opphør av særreaksjonen.

Personer som har vært idømt særreaksjonen med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, skal ikke gis førerett for førerkortgruppe 2 og 3.


Se dette kapittel i veilederen Helseattest_forerett Se alle kapiteler i veilederen